Det også viktig å merke seg at prisen ikke bare påvirkes av faktiske forhold - forventingene blant de som kjøper og selger kraft har også betydning.

Nedbørsmengde
Store deler av det nordiske kraftmarkedet forsynes av vannkraft. Derfor har nedbørsmengden stor betydning for prisene på kraftbørsen. Mye nedbør gir mer vann til kraftproduksjon som igjen øker tilbudet på børsen og driver prisene ned.

Temperaturforhold
I Norden er oppvarming av boliger i stor grad basert på strøm. Derfor har temperaturen direkte innvirkning på etterspørselen. Lavere temperatur gir høyere etterspørsel, som igjen fører til at prisen stiger.

Aktivitetsnivå i økonomien
Det nordiske kraftmarkedet påvirkes av svingninger ved andre råvare- og valutabørser, fortrinnsvis i Europa, men også til en viss grad på verdensbasis. Generelle samfunnsøkonomiske svingninger som ned- og oppgangstider virker også inn på kraftforbruket og dermed handelen.

Kullpriser
Når kullprisen stiger, blir det dyrere å lage kullkraft i Europa. I motsetning til vind og vannkraft, der "råstoffet" er gratis, må kullkraftverkene i Europa kjøpe inn kull for å produsere strøm. Dersom kullprisen stiger til et nivå der det ikke lønner seg å brenne kullet for kraftproduksjon, stoppes kullkraftverkene. Høy kullpris gir mindre produksjon i kullkraftverk, som igjen minsker tilbudet og gir høyere priser på kraftbørsen.

Dollarkurs
Lavere dollarkurs gir lavere kullpriser, da kull prises i dollar. Ved lav dollarkurs blir det bedre vilkår for eksempel for tysk kullkraft, som igjen kan gi økt eksport fra det tyske kraftmarkedet til det nordiske.

Utveksling med land utenfor Norden
Det nordiske markedet er også koblet sammen med kraftmarkedet i andre land. Blant annet overføres det strøm fra både Russland, Tyskland og Polen. Dermed vil tilbud og etterspørsel på kontinentet også påvirke prisene i Norden.

Prisforskjellene mellom dag og natt er mye større i Tyskland enn i Norden. Kraftmarkedsaktørene i Europa sørger for å kjøpe billig nattkraft i Tyskland og transportere nordover så mye som nettet har kapasitet til, og å kjøpe dagkraft relativt billig i Norden og transportere den sørover så mye som nettet tåler. Slik utnyttes den gode reguleringsevnen i nordiske vannkraftverk. I våte år går det strøm ut av Norden i de fleste av årets timer, og i tørre år går det strøm inn til Norden i de fleste timene.

Gasspriser
I Europa er det en rekke gasskraftverk. På samme måte som kullkraftverkene er disse kraftverkene avhengig av å kjøpe inn "råstoffet" til kraftproduksjonen. Lav gasspris gir høyere produksjon i gasskraftverk i Europa, som igjen øker tilbudet og gir lavere priser på kraftbørsen.

Kjernekraft
Det er flere store kjernekraftverk i Norden. Hvorvidt vi får mer eller mindre kjernekraft i Norden er først og fremst et politisk spørsmål. I Sverige planlegger man å stenge enkelte kjernekraftverk, samtidig som man oppgraderer de eksisterende kraftverkene. I Finland er det planlagt å bygge ut ett nytt stort kjernekraftverk som vil gi et betydelig økt tilbud i det nordiske kraftmarkedet.

Ny produksjonskapasitet
Dersom man bygger ut produksjonskapasitet vil tilbudet av kraft øke. Forutsatt at det er mulig å bygge ut ny produksjon til å dekke etterspørselen.

Kraftforbruk over tid
I Norge stiger strømforbruket hvert år. De siste 10 årene har forbruket i Norge steget 5 ganger mer enn økningen i produksjonskapasiteten. Økt forbruk gir høyere etterspørsel på kraftbørsen, som igjen fører til høyere priser.